War of the Worlds

Spielberg leverer varene så det suser. War of the Worlds har mer enn nok av både action og hjerte til å kunne tilfredsstille alle og enhver.

Steven Spielberg er stor! Han må virkelig kunne karakteriseres som en av vår tids største filmskapere. Han har tidligere bevist at han mestrer de fleste sjangere med stil (Schindlers List, Raiders of the Lost Ark, E.T., Saving Private Ryan, Catch Me If You Can) og svikter selvfølgelig ikke denne gangen heller.

War of the Worlds er en mørk skildring av en families desperate kamp for overlevelse mens de er under angrep av aliens fra en annen planet. Vi følger Ray Ferrier (Tom Cruise) og hans 2 barn på et sjeldent helgebesøk som plutselig får en uventet vending da det oppstår en elektrisk storm like ved huset deres. Gigantiske krigsmaskiner dukker plutselig opp fra bakken og begynner å angripe innbyggerne i byen. Ingen vet hva som skjer, hvem som angriper eller hvorfor. Det eneste man vet er at skapningene bak angrepet har onde hensikter. Mens folk dør som fluer må Ferrier og hans 2 barn kjempe for overlevelse.

Wow. Utrolig kul film. På tross av Tom Cruises relativt spekulative oppførsel den siste tiden hvor han på kort tid har sørget for at hele verdenen nå er 100% sikker på at han faktisk elsker Katie Holmes, at han er MOT pillebruk til de psykisk lidende og ikke er redd for å wrestle med Oprah på live TV, har han i samarbeid med Spielberg skapt sommerens store science-fiction eventyr!

Tro meg når jeg sier det, denne filmen er fullpakket med action, store eksplosjoner, imponerende spesialeffekter, plenty med aliens og en horde av gigantiske krigsmaskiner. Trailerne til filmen er på dette punktet ganske misledende, man får faktisk se masse close-ups og detaljerte sekvenser av både aliens og krigmaskiner, ikke nok med at man får se mye av dem, det hele ser i tillegg utrolig kult ut! På tross av den gjennomgående mørke stemningen har det tross alt blitt gjort plass til et par morsomme øyeblikk som klarer å tvinge frem latteren. Bortsett fra de superbe spesialeffektene, den glimrende lydbruken og oppmerksomheten de utenomjordiske vesenene stjeler, har det også blitt gjort plass til en historie om familiebånd og en dårlig fars (Cruise) følelsessmessige reise som, i løpet av de tragiske angrepene og den ville flukten, innser feilene han har begått. Han oppdager en side ved seg selv som tidligere aldri har sett overflaten. Det stemmer, i likhet med utallige andre Spielberg-filmer har denne også et ”hjerte” som involverer publikum i livene og overlevelsen til hovedpersonene på fantastisk vis. Det er nettopp dette som til slutt er med på å trekke filmen opp på et høyere nivå.

Dette er ingen Independence Day (takk og lov) og kan overhodet ikke karakteriseres som en heltefilm, tvert imot. Spielberg har unngått de typiske klisjeene og ”America-rules-big-time”-propagandaen. Stemningen er hele tiden meget mørk og dyster og filmen inneholder opptil flere mesterlige sekvenser da helvete bryter løs og utallige mennesker blir zappet til himmels av noen grusomme aliens i enorme krigsmaskiner. Jeg fikk frysninger. På tross av spesielt EN unødvendig tvist i plottet hvor vi blir lurt til å tro at en meget viktig person mister livet, noe som til slutt viser seg å være usant, er dette en glimrende film. Men nå skal jeg ikke røpe så altfor mye..

Tom Cruise spiller glimrende som den dårlige familiefaren Ray mens Dakota Fanning fortsetter å levere varene med en overraskende troverdig tolkning av datteren Rachel. Kort sagt ble jeg revet med fra første stund, alt fra den realistiske settingen, utviklingen av karakterene, det kjappe tempoet, de glimrende spesialeffektene og til den mørke stemningen var med på å gjøre dette til en sommerfilm man ikke bør gå glipp av. Terningkast 5.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar