Knuts topp 10 filmer 2002

En smart, tidvis overraskende, intens og retroaktig spion-thriller av beste sort som definitivt vil spikre deg til kanten av setet med plenty av hardbarket action og et fascinerende plot i bunn. Doug Liman leverer atter en gang varene og gir sjangeren et forfriskende løft med sin ytterst stilsikre og realistiske fremstilling av spionasje, regjeringshemmeligheter og mord uten typiske innslag av glitter og glamour. Med sin høye puls, interessante vendinger og sjarmerende duo, i form av Matt Damon og Franka Potente, sørget The Bourne Identity for særdeles treffsikker underholdning.

En av Steven Spielbergs aller beste filmer i nyere tid. Minority Report byr på en imponerende og til de grader fascinerende fremtidsvisjon av de sjeldne med en Tom Cruise i storform. Det er ikke ofte jeg, med god samvittighet, kan skryte av å ha sett en film som klarer å pirre hjernemusklene, overvelde visuelt og samtidig servere mer enn nok av heftig action og intensitet til å holde på oppmerksomheten i godt over 2 timer, og vel så det, noe denne perlen klarer med glans. Utvilsomt den beste sci-fi thrilleren jeg har sett på lenge.

En uimotståelig sjarmbombe som plasserer snodige karakterer, gryende romantikk og hverdagslige problemer inn i en herlig setting og videre legger opp til mer enn nok av hjertevarme øyeblikk og humoristiske innslag til å kunne underholde, overraske og tilfredstille enhver skeptiker i salen. Hugh Grant har aldri vært mer sjarmerende og utgjør i fellesskap med Nicholas Hoult en uvanlig, men treffsikker duo i denne modne, karakterdrevne, kontinuerlig morsomme og særdeles engasjerende komedien for folk i alle aldre.

En visuelt fantastisk film med imponerende koreografi, hardtslående kampscener og en engasjerende historie i bunn som fungerer på flere plan. Hver eneste scene, hvert minutt og hvert sekund virker planlagt ned til den minste detalj og skulle ikke plottet ende opp med å fenge, burde det nydelige sceneriet og den rene storslåttheten til det hele definitivt få jobben gjort, slå deg ut av stolen og ende opp med å tvinge frem måpende blikk. Hero er en voldsballett uten sidestykke som, i siste ende, stimulerer både hjerte, sjel og øyne.

Definitivt ingen hyggelig opplevelse, men en særdeles sterk, sørgelig og, i siste ende, gjennomtenkt skildring av det å innse realitetene, ta ansvar for sine handlinger og rett og slett holde distansen ut. Spike Lee leverer med 25th Hour sin beste film noensinne, dette er et karakterdrevet drama som forblir sittende i minnet lenge etter endt visning. Den depressive stemningen samt mangelen på et håndfast plot faller kanskje ikke like godt i smak hos alle og enhver, men tro meg når jeg sier at Edward Nortons mesterlige innsats er verdt hver eneste krone i inngangspenger for å kunne legge øynene på denne uvanlige godtbiten.

Ben Affleck og Samuel L. Jackson utgjør sammen en fenomenal duo i det som best beskrives som en smart, velskrevet og intens thriller med masse på hjertet og mer enn nok av både action, uventede tvister og dramatikk til å holde deg klistret til setet. En interessant skildring av normale menneskers kamp med seg selv, tilfeldigheter, etiske dilemmaer og viktige valg i hverdagslivet. Changing Lanes er lett en av årets mest undervurderte filmer, den byr på helhjertet og, på mange måter, reflektert underholdning på aller høyeste plan og kan anbefales på det varmeste.

En rørende, tankevekkende og nærgående skildring av drapet på den homofile Matthew Shepard, basert på virkelige hendelser, som tilbyr større innsikt i dagens holdninger og, ikke minst, fordommer blant amerikanerne generelt og atter en gang befester vår sårbare eksistens på film. Resultatet har blitt ytterst vellykket og, foruten å sette fokus på en meget tragisk sak, gir den oss et velbalansert bilde på situasjonen som oppstod i Laramie i etterkant av hendelsene.

The Laramie Project er kort fortalt en viktig, særdeles gripende og, i siste ende, oppløftende fortelling som leverer varene gjennom god historiefortelling, sterk dialog og en rekke kraftfulle skuespillerprestasjoner.

En modig, åndelig og oppløftende film som i stor grad bæres av en fenomenal Keisha Castle-Hughes i hovedrollen. Det er fortsatt i min soleklare mening at hun ble snytt for en velfortjent Oscar under utdelingen i 2002, en pris som til slutt endte opp med å gå til Charlize Theron. Whale Rider har likevel nok av andre kvalieter til å stå på egne ben med en rekke rørende øyeblikk, innslag av særegne kulturer, vakre omgivelser og en meget inspirerende fortelling i bunn. En ordentlig publikumsvinner som aldri tar seg selv for seriøst og lett danser unna alt av forskjellige klisjeer og fallgruver.

En noe spesiell film som med sitt komplekse plot, kule karakterer og oppslukende stemning umiddelbart klarte å suge meg inn i en skitten verden fylt med dop, korrupte purk og nye overraskelser rundt hvert gatehjørne. D. J. Caruso har blandet en liten dose av Requiem for a Dreams grusomme dopkultur, Quentin Tarantinos originale karakterer og stilfulle dialog med et Memento-lignende mysterium som ikke kommer billig, og til slutt endt opp med en groteskt underholdende fortelling. Val Kilmer gjør sin beste rolle på lenge i et av årets mest positive overraskelser.

En eksplosiv, overveldende og uforglemmelig film som gir oss et hjerterått og usensurert innblikk i hvordan kriminaliteten utfolder seg på et gudsforlatt sted hvor folk ganske enkelt har sluttet å bry seg.

Et mesterverk som slår, sparker og rett og slett oversvømmer seerne med brutalitet, raseri og ren ondskap, helt til du knekker. Jeg slukte hvert eneste minutt av dette gangsterpregede marerittet rått. For Cidade de Deus byr på særdeles en kompromissløs fortelling som med sitt meget gjennomførte plot, mange skremmende karakterer, nydelige foto og adrenalinpumpende gjengoppgjør imponerer stort og, i siste ende, skildrer en såpass hardtslående realitet at du umulig kan finne ett eneste upåvirket menneske igjen i salen. Årets beste film.