Knuts topp 10 filmer – 2007

Året som gikk skal oppsummeres. Dette er de 10 beste filmene som jeg mener ble laget i 2007.

Det er atter en gang tid for å oppsummere filmåret som har gått! Selv om jeg ikke har fått sjansen til å anmelde like mange filmer som jeg gjerne skulle, har det blitt en del timer foran TVen/lerretet likevel. Av de mange filmene som har hatt norsk premiere i 2007 (som også er de eneste som inkluderes på denne lista), har jeg sett nøyaktig 160 stk.

Selv om det har blitt sluppet en god del drit på både kino og DVD, syns jeg ikke det har vært et direkte dårlig filmår. For Norge derimot, har det ikke vært særlig bra. Tatt av kvinnen og Blodsbånd er vel to av ytterst få norske filmer som ikke har fått total slakt i media. At den største norske publikumssuksessen er Olsenbanden jr. sølvgruvens hemmelighet, sier vel egentlig det meste. Når det gjelder resten av verden, endte de fleste av årets «store» oppfølgere (Die Hard 4, Spider-Man 3, Pirates of the Caribbean 3, Shrek 3) i stor grad opp med å skuffe, og det var originale prosjekter ala. 300, Superbad, The Prestige og Ratatouille som måtte bære vekta. Heldigvis var det ikke bare Hollywood-produksjoner som imponerte, noe både London to Brighton og Pan’s Labyrinth er to finfine bevis på.

Som seg hør og bør, har jeg også listet opp de absolutt verste filmene jeg så i 2007. Selv om de fleste var ganske horrible, er det en liten rakker som stikker seg ut fra mengden i sugbarhet. Her sikter jeg til Idiocracy. For alt som er godt og hellig; aldri se denne filmen. Den er med god margin, den verste filmen innenfor hvilken som helst sjanger jeg har sett på lang, lang tid. Men nok om det, jeg må heller ikke glemme å nevne den resterende driten som da inkluderer: The Covenant, John Tucker Must Die, Exiled, The Paper Will be Blue, Jade Warrior, Fierce People, Spider-Man 3 (det stemmer), Catch and Release, Perfect Stranger, Blades of Glory, Evan Almighty, The Heartbreak Kid, Halloween, Mann Kvinne Kaffe, License to Wed, Death at a Funeral og The Invasion.

Det er kanskje også verdt å nevne at jeg fra og med nyttår vil ta en lengre pause fra å skrive anmeldelser på sida. Noen av dere har kanskje merket at jeg i løpet av det siste halve året har trappet ned betraktelig på den fronten allerede, men nå er det altså full stopp. Jeg kommer i stedet til å jobbe i kulissene med andre ting. Og hvis alt går som det skal, kan jeg forhåpentligvis vende sterkere tilbake på et senere tidspunkt.

Titlene som nesten klarte å snike seg inn på lista inkluderer: Clerks 2, Michael Clayton, I Am Legend, Sunshine, A Guide to Recognizing Your Saints, Rocky Balboa, Half Nelson, Harsh Times, Apocalypto, Farväl Falkenberg og Zodiac.

  1. The Bourne Ultimatum

    Paul Greengrass bommet en anelse på sitt første forsøk, men med Bourne-seriens tredje og avsluttende kapittel har han endelig klart å lage en film som nesten klarer å måle seg med Doug Limans Bourne Identity. Den ekstremt kjappe klippingen har denne gangen blitt brukt til filmens fordel, og sørger for en gjennomgående høy puls med sin del av fiffige vendinger, herlige fluktscenarioer og intens action. Selve historien forsvinner kanskje en smule i all jaktingen, men jeg koste meg hele veien gjennom. The Bourne Ultimatum har endt opp som en meget sterk thriller med en enkel, og ganske så passende slutt som runder av trilogien på fint vis.

  2. Superbad

    Komedie er kanskje en av de vanskeligste sjangerne å mestre, og det er ikke mange filmene som har fått meg til å le såpass hardt og mye de siste 10 årene som Superbad. Den geniale duoen bestående av Michael Cera og Jonah Hill fyrer løs den ene grovisen etter den andre, hvorav samtlige er så langt over grensen at man ikke kan annet enn å digge det! Mesteparten av tiden brukes kanskje ikke på annet enn rompevitser, sexprat og diskusjoner om hvordan man skal komme i trusa på hotte chicks. Men dette er på samme tid en varm historie om vennskap og det å vokse opp, som på mange måter med på å skillle den ut fra mengden. Greg Mottola har klart å skape herlig tenåringsmagi på det store lerretet i det som like gjerne kunne vært prequelen til (den noe oppskrytte) Knocked Up. Årets artigste film.

  3. London to Brighton

    Paul Andrew Williams har med dette levert en mektig imponerende debutfilm som sparker, slår og denger løs på sitt publikum med full kraft, uten det minste tegn til medlidenhet. Dette er brutalt, det er tragisk og det er fryktelig virkelighetsnært. Her gjelder det å bite tennene godt sammen hvis man skal ha noe håp om å komme helskinnet fram til mål. For på tross av at filmen tar for seg et ekstremt ømtålig tema i form av barneprostitusjon, utstråler London to Brighton en klar beskjed om at det her har blitt gitt faen fra start til slutt – på en god måte. Av med silkehanskene. Her serveres vi en ekstrem, kompromissløs virkelighet blandet med ulidelige doser av realisme. Dette er britisk film på sitt ypperste.

  4. American Gangster

    American Gangster følger i fotsporene til Goodfellas, Godfather, Serpico og Scarface, og gir oss i stor grad et fantastisk gjensyn med den mer klassiske gangsterfilmen. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte turen. Et stjernespekket skuespillergalleri, velutviklede karakterer, et solid manus i bunn og en intrikat historie med sin del av gangstervirksomhet og etterforskning på agendaen, sørger for plenty av spenning hele veien gjennom. Action-aspektet har blitt satt i baksetet for grundig karakteroppbygning, herlig detaljrikdom og Frank Lucas’ fremgang og fall, og det gjør slettes ingenting! Ridley Scott er tilbake i sitt ess. Årets utvilsomme gangsterfilm.

  5. Transformers

    Har filmen noe plot overhodet? Kunne ikke bry meg mindre. Årets definitive kinoopplevelse kom med Michael Bays beste film på 10 år. Storslagen action fra begynnelse til slutt med fantastiske effekter, beintøffe roboter, hotte chicks og en aldri så liten dose humor. Transformers er langt fra perfekt, men filmen leverer akkurat det man forventer. Optimus Prime og Megatron har fått sitt definitive comeback – for dette har blitt mye, mye bedre enn jeg noensinne hadde turt å håpe på. Selv satt jeg med et saftig glis om munnen gjennom hele forestillinga og kunne ikke annet enn å la meg underholde på det aller største.

  6. The Fountain

    Foruten å servere en rekke unike visuelle effekter med en psykedelisk touch, i stil med Kubricks 2001, byr denne tredelte refleksjonen over livet, døden, kjærlighet og gjenfødelse på et meget interessant bakteppe med veldig store spørsmål i sving. Darren Aronofsky beviser atter en gang sitt verd og enorme potensiale som både manusforfatter og regissør. På nåværende tidspunkt er han, i min ydmyke mening, en av de mest originale og dristige filmskaperne USA har å by på. Dette er kanskje ingen film for alle og enhver, men kommer du inn under huden på The Fountain, er belønningen stor.

  7. Pan's Labyrinth

    Stilsikker regi, flotte stemningsskildringer, vakre landskap og store mysterier er kun noen av ingrediensene som har blitt mikset sammen i dette mørke og særdeles fascinerende eventyret. Guillermo har på meget tilfredstillende vis lykkes i å blande det barnslige med det voksne, og samtidig underholde så det gjomer! Dette er en visuell nytelse fra begynnelse til slutt og selv om det bys på mengder av tragedier, krig og elendighet, stråler det håpefulle budskapet gjennom på ethvert tidspunkt. I siste ende er akkurat dette med på å gjøre Pan’s Labyrinth til en hjertefølt og magisk flukt fra virkeligheten. Guillermos fantastiske visjon av underverdenen sitter som et skudd – se den.

  8. Ratatouille

    Jeg har aldri vært noen stor fan av animasjonsfilmer, men Ratatouille traff meg rett i hjerterota. Det skulle ikke mer enn en herlig fransk gourmet-rotte med jernvilje og et hjerte av gull til for å sjarmere meg i senk. Remy og kompani sørger nemlig for å ta deg med gjennom hele det menneskelige følelsesspekteret underveis med alt som hører til av tårer og latter, uten å lande på ett eneste kjedelig sekund. Visuelt sett er dette en nytelse fra begynnelse til slutt, og Pixar beviser atter en gang at de ligger helt i fronten når det gjelder animasjon. Ratatouille er årets store sjarmbombe for både liten og stor!

  9. The Prestige

    Det er hva jeg kaller god gammeldags filmmagi på sitt aller beste! Christopher Nolan imponerer nok en gang og leverer med dette en saftig dose kompleks historiefortelling som inneholder alt du kunne ønske deg av stemningsfylt mystikk, herlige tvister og fancy tryllekunster. The Prestige har kanskje endt opp som et svært mørkt, noe tungt og i siste ende tragisk drama, men det kommer til å trollbinde deg før du selv vet ordet av det. Takket være Nolans originale visjon, gode øye for detaljer og mesterlige utførelse av plottet, forblir det relativt manglende følelsesaspektet til historien irrelevant. Her suges man sakte inn i en verden av tragedie, begjær, svik og besettelse som fascinerer fra start til slutt. Et av årets absolutte must!

  10. 300

    En visuelt overlegen, herlig stilfull voldsballett gjennomført helt ned til fingerspissene, både hva angår utseende, soundtrack og effekter generelt. 300 er ulikt det meste jeg har sett innenfor sjangeren opp gjennom årene og sørger for en særdeles velkommen og forfriskende vinkling på denne typen klassiske krigsepos. Alt fra filmens marerittaktige setting og fiksjonelle ”look” til de fantastiske slagscenene er med på gjøre dette til en helt unik opplevelse man ikke glemmer med det første. 300 byr kort sagt på stor underholdning, i ordets rette betydning, hvor enhver anledning benyttes til å bevise akkurat dette med overdådig dialog og fenomenal action. Elsk eller hat den, dette er en hardkokt actionfest man ikke vil gå glipp av! Årets beste film.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar