Det har på mange måter blitt en tradisjon å levere en årlig topp 10-liste over favorittfilmene mine her på siden. Selv om jeg i løpet av 2009 ikke har funnet tiden til å skrive noen anmeldelser, har jeg fortsatt sett masse film – om enn ikke like mye som jeg kanskje skulle ønske.
Fordelen med å være sent ute med årets artikkel er at jeg allerede har rukket å lese plenty av topp 10-lister rundt omkring. Det kan virke som de fleste er enige om at 2009 har vært et flott filmår. For all del, det har kommet mye bra i løpet av de 12 siste månedene, men for mitt vedkommende er det nok mer det jevnt over høye nivået som har imponert, fremfor de enkeltes kvaliteter. Jeg føler at mange av de mest forhåndshypede titlene som The Wrestler, Slumdog Millionaire, Revolutionary Road, Frost/Nixon, Moon, In the Loop, The Hangover, Waltz with Bashir og Public Enemies har manglet det lille ekstra for å nå helt opp på min karakterskala. Noen med større margin enn andre.
Av samme grunn har det vært vanskelig å plukke ut nettopp 10 titler til denne listen. Men selv om 2009 ikke ender opp som mitt favorittår dette tiåret, er det mange godbiter å finne nedenfor.
Noen av filmene som ikke fikk plass på listen inkluderer Star Trek, Hunger, Gran Torino og State of Play. Og sånn helt til slutt; Hadde det kun vært snakk om effekter og wow-faktor, ville Avatar lett sneket seg inn på listen. Men det er det altså ikke (hørte du det Golden Globe?), så den uteblir. Og hvis bare noen kunne lansert den fantastiske Anvil: The Story of Anvil på DVD i Norge (og dermed gjort filmen aktuell for årets liste), hadde jeg umiddelbart slengt den inn nedenfor. Men den gang ei, så utvalget nedenfor får duge. God lesning!
-
The Escapist

En sterk langfilmdebut av britiske Rupert Wyatt. Den er ikke uten svakheter, men The Escapists spennende oppbygning, høye tempo og tilfredsstillende, om enn bittersøte, avslutning gjør dette til en noe annerledes og undervurdert fluktfilm. I tillegg er Brian Cox mesterlig i hovedrollen.
-
District 9

Enda en langfilmdebut og leken sjangerfilm med masse spennende ideer satt ut i liv, i regi av Neill Blomkamp, som treffer akkurat der den skal. District 9 fungerer både som en politisk kommentar, snikende komedie og fullblods actionfilm. Og la oss ikke glemme plettfrie effekter til under $30 millioner. Imponerende.
-
I Love You, Man

Premisset er både enkelt og velkjent, men den rasende festlige duoen i form av Paul Rudd og Jason Segel tar I Love You, Man til nye høyder. Her snakker vi feelgood-film av ypperste kvalitet. Noen ganger skal det ikke mer til enn en sjarmerende «bromance» og plenty av punchlines til for å storkose seg i hele 95 minutter.
-
Brüno

Flere hakk hvassere enn Borat, og mye, mye artigere. De fleste vet at det skal en del til for å sjokkere dagens kinopublikum, heldigvis finnes det ingen grenser for hvor langt man er villig til å strekke strikken hvis man heter Sacha Baron Cohen. Intensjonene var aldri å leve på forgjengerens suksessformel. Bruno leverer grenseløst pinlig humor som man enten elsker eller hater. Ikke like mye langfilm som en serie med artige sketcher, men underholdende til gangs.
-
(500) Days of Summer

En forfriskende ærlig og sjarmerende romantisk komedie. Debutant Marc Webb har klart å fange essensen av alle fasene i et forhold på en måte som føles ekte. På tross av en delvis tam Zooey Deschanel i hovedrollen, spiller (500) Days of Summer på alle de riktige strengene. Et skikkelig fengende soundtrack er heller ikke noe minus.
-
The Hurt Locker

Kathryn Bigelow beviser hva hun er god for med dette svært intense krigsdramaet. The Hurt Locker er kanskje breddfull av adrenalin, men filmen lar seg ikke styre av blodtørsten. Her får karakterene komme til live i sitt eget tempo, noe som igjen gagner actionsekvensene og alt rundt dem til de grader. Et velspilt, troverdig og fascinerende verk.
-
Up

En uimotståelig sjarmbombe man ikke kan unngå å la seg rive med av. Her er det ikke mye å sette fingeren på. Nydelig animasjon, artige karakterer og en historie proppet til randen med eventyr og varme i klassisk Pixar-stil. Ratatouille troner fortsatt på toppen, men Up kommer sannelig ikke langt unna.
-
Watchmen

Visuelt spektakulær og imponerende tro til sitt kildemateriale. Zack Snyder beviser igjen at han har et særegent øye for tegneserieadapsjoner. Etter å ha blitt servert en rekke ordinære superheltfilmer, kommer Watchmen som et svært friskt pust. Den er både kompleks, mørk, utfordrende og tidvis brilliant.
-
Un Prophète

Et moderne fransk mesterverk innenfor krimsjangeren. Regissør Jacques Audiard leverer et merkelig fascinerende portrett av en simpel kriminell sin introduksjon til livet bak murene i all sin detaljrikdom. Un Prophète oser av godt gammeldags håndverk og hovedrolleinnehaver Tahar Rahim (som knapt forlater bildet en eneste gang i løpet av filmens 155 minutter lange spilletid) er intet mindre enn enestående. Et stilfullt og magnetisk drevet drama som lett anbefales.
-
Inglourious Basterds

Hvor skal man begynne? Quentin Tarantinos beste film siden Pulp Fiction er 150 minutter med ren og uforbeholden nytelse. Inglourious Basterds er en glimrende sjangermiks så full av fortellerglede og kjærlighet til filmmediet at det skal godt gjøres å ikke la seg sjarmere. Intense dialogvekslinger, humor, kule karakterer, nydelig foto, plenty av referanser og herlig musikk i ekte Tarantino-ånd. Den hopper mellom det lekne og brutale på blunket av et sekund og slutter aldri å overraske. Man kan ikke annet enn å gi seg over ende. Dette er storslagen underholdning og årets beste film.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!