Starship Troopers – En satirisk perle

Heftig og god action i hundremillionersklassen har alltid hatt en spesiell plass i mitt hjerte, og til en viss grad har det også involvert science fiction. Regissør Paul Verhoeven sin actionsatire fra 1997 er derfor vel verdt en nærmere titt.

Okey, la meg først innrømme det ingen mann kan nekte på. De to hovedrolleinnehaverne er spektakulært dårlige skuespillere, og de visuelle effektene er tidvis litt under det man kan forvente av en film som faktisk har et budsjett på snaut 100 millioner dollar. Der stopper svakhetene. Man skulle kanskje ikke tro det, ettersom Starship Troopers stort sett passerte i stillhet når den gikk på kino.

I ettertid har den derimot blitt riktig så populær, og kan nærmest kalles en kultfilm. Selv ble jeg forelsket første gang jeg så denne perlen. Her har vi nemlig noe ganske unikt, en actionfilm på rakettbensin blandet med noe dypere, som kinogjengerne kanskje ikke oppfattet like godt som regissøren hadde håpet. Dette er nemlig like mye en genial satire som det er blockbuster, noe vi blant annet kan se ved de åpenbare koblingene til nazistene. Ta for eksempel en titt på offiseruniformene, som er nærmest identiske. Dessuten har verden utviklet seg til å bli én samlet nasjon, styrt av Føderasjonen. Alle snakker engelsk, og gjør man ikke en eller annen tjeneste for staten, som for eksempel å avtjene en periode for hæren eller å levere eksepsjonelle studieresultater, kan man bare glemme å bli medlem. Noe som igjen fører til en rekke ulemper og svakheter i et samfunn som krever mye av alle. Et knippe fantastisk overdrevne propagandafilmer spriter også opp den ellers voldsomt fartsfylte historien.

For her går det virkelig unna i svingene. Et par virkelig storslagne kampscener med tusener på tusener av bugs skaffet Starship Troopers en MTV-nominasjon for beste actionscene. Når vi legger til at de ikke sparer på noe som helst, er det duket for noe av det råeste du har sett i denne typen mainstream-filmer. Folk smelter i flammer, blir spidda så du selv kjenner det i nyrene og blir sprengt/kappet/skutt i filler og biter, som gjerne også blir kastet gjennom lufta. Det er ganske enkelt deilig å se at de har tatt det så langt. Her snakker vi om en brutal motstander, og vi får se alle detaljene. Ikke at det egentlig er superinsektene som er onde, men det er en helt annen sak.

Starship Troopers er for meg et mesterverk. En satirisk perle med noen av de heftigste episke krigsscenene vi har sett de siste 20 årene, som river tak i oss, gir oss alle de blodsprutende detaljene og får de fleste til å måpe i over to velfylte timer.