Sympathy for Lady Vengeance

Chinjeolhan geumjassi (Lady Vengeance) er tredje og siste film i Chan-wook Parks hevntrilogi, og er en absolutt verdig avslutning på tre jevnt gode filmer. I Lady Vengeance finner du nok en gang Min-sik Choi fra Oldboy i en viktig, men annerledes rolle. Vil du lese mer om film nummer to, Oldboy, viser jeg til Knut Karlsens anmeldelse. Jeg støtter hans soleklare sekser.

Guem-ja Lee har sonet tretten år i fengsel for å ha kidnappet og drept en liten gutt. Når hun kommer ut er hun fast bestemt på å ta livet av mannen som fikk henne bak lås og slå. Med seg på laget har hun forhenværende fengselskamerater som hjelper henne med å sette planen ut i livet. Underveis begynner Guem-ja også å lete etter datteren som er adoptert av et Australsk par, noe som resulterer i at datteren blir med til Sør-Korea på besøk til sin kjødelige mor. Datterens tilstedeværelse ser ut til å gjøre Guem-jas trang til hevn mer personlig, og mer utspekulert.

Handlingen i Lady Vengeance blir fortalt gjennom tett sammenvevde klipp fra nåtid og fortid, fra frihet og fengselsliv, på denne måten får vi større innsikt i Guem-jas paradoksale personlighet i tillegg til at vi får oversikt over hvordan det hele egentlig henger sammen. Dette er helt klart en film som er behagelig for øyet, estetisk sett. Farger, klær, kaker, interiør og design er satt sammen på en så fantastisk måte at til og med homsepatruljen kan gå hjem og legge seg.

Men når det er sagt er Lady Vengeance langt fra behagelig på andre måter. Volden er tatt et hakk videre fra Sympathy For Mr. Vengeance og Oldboy, det hele er mer kalkulert og kaldblodig. Spesielt grusomt er det da at seeren i visse situasjoner kan forstå volden, selv om den på ingen måter aksepteres. Lady Vengeance kunne fort gått i baret og snudd på terningen hvis regissøren ikke hadde foretatt et par viktige grep. Noen eksempler er at volden ikke alltid vises foran kamera og at volden ikke er estetisert, eller står fram som vakker om du vil. Chan-wook Park balanserer det hele så perfekt at bare de mest ømfintlige av oss slår av for å lese en god bok i stedet. Vi andre blir sittende å se til det hele er over, selv om bismaken i munnen kan føles litt for besk.

Lady Vengeance fortjener helt klart en femmer. Første gang jeg så den syntes jeg den var hakket bedre enn Sympathy For Mr. Vengeance, antakeligvis på grunn av de vakre bildene, men etter å ha sett begge to for andre gang ser det ut til at Mr. Vengeance hadde mer å komme med i lengden. Likevel er vinneren helt klart Oldboy, ingen over, ingen ved siden, men for all del: Lady Vengeance er en knallsterk film som runder av Chan-wook Parks trilogi på en måte som får trofaste fans til å tvile på sine medmenneskelige egenskaper.

Filmen er vakker og skremmende. Den avslutter hevntrilogien på en tilfredsstillende måte, selv om den ikke overgår selveste Oldboy.